Vikersund Uldvarefabrik

Det er mye spennende historie å spore i byggene til Strandpromenaden.

Vikersund Uldvarefabrik ble stiftet 12. november 1909. Aksjekapitalen var fordelt på 15 aksjer. Firmaet var en videreføring av et gammelt fir-ma, Hovde Farveri som ble startet av Erik Eriksen allerede i 1859, 20 år gammel. Farveriet lå ved Hovdet-jern i Vikersund i Modum. Eriksen kom fra Jevnaker. Stedet ligger kort vei fra Hønefoss hvor farverhåndverket hadde lange tradisjoner. Bedriften sysselsatte i begynnelsen tre personer, inklusive Eriksen selv.

Da farvemester Eriksen fylte 70 år i 1909 ble firmaet omgjort til aks-jeselskap. Aksjekapitalen var på 30 000 kroner, fordelt på 15 aksjer, og styret besto av to av Eriksens søn-ner og en svigersønn. Ingen i styret deltok aktivt i bedriftens daglige drift, overlot derfor ledelsen av bedriften til andre. Det nye aksje-selskapet fikk bygget en større fabrikkbygning og det ble kjøpt inn nytt maskineri.

Virksomheten omfattet nå også veveri med produksjon av forskjellige ullstoffer.

Første verdenskrig skapte høykon-junktur for tekstilindustrien og «Ullvaren» tjente gode penger under krigen. Aksjekapitalen for bedriften ble over tidoblet i løpet av krigsårene og de gode årene som fulgte etter. Allerede i 1919 var aksjekapitalen hevet til 308 000 og med ytterligere 67 000 to år senere. Bedriftens fonds var ved årsoppg-jøret i 1918 på 196 300 kroner.

De gode tidene for fabrikken var over i 1920. Salget sank og det ble produ-sert for lager. Beholdningen steg til over det dobbelte. Varene var egen-tlig solgt til Russland, men på grunn av et eksportforbud fikk ikke bedrif-ten eksportert varene og endte opp med å selge på det innenlandske markedet til langt lavere priser. Året etter gikk bedriften med 73 386 kro-ner i tap, og årene etter fortsatte med tap. I januar 1925 ble selskapet erklært konkurs. Da boet ble gjort opp i oktober 1927 viste regnskapet ei passivaside på 400 000 kroner, mens aktivasida var på bare 180 000.

For fabrikkens gjeld i Modum Spare-bank var det deponert en obligasjon med pant i eiendommen. Obligasjonen hadde et pålydende på 160 000 kroner, men ble solgt for kun 20 000. Til tross for vanskelighetene ble ikke fabrikken gitt opp. I 1930 ble det in-stallert nytt maskineri som benyttet elektrisitet. Fabrikken omfattet fire avdelinger: farveri, spinneri, veveri og appretur, og den kom i gang i mars 1931. 24 personer var sysselsatte i fabrikken. Ved juletider samme år var bedriften igjen konkurs.

I 1932 ble fabrikken kjøpt opp av brødrene Omdal fra Lårdal i Tele-mark. Deres far hadde vært med å starte Laurdals Uldspinneri i 1891. Brødrene utvidet produksjonen til også å omfatte produksjon av bomull, kunstsilke og shoddytilvirkning. Fab-rikken besto nå av syv spinnemaskin-er, ni vevstoler, to farvemaskiner, tolv maskiner for appretur, to for shod-dytilvirkning og ni elektromotorer. Antall sysselsatte var i tillegg til to dis-ponenter, 33 personer. Driften bedret seg gjennom 30-årene og skiftet navn til A.S. Modum Ullvarefabrikk.